bare fordi

Bare fordi jeg er i Norge og endelig kommer inn på blogg.no :

Jeg blogger nå på blogspot, og her kan du lese bloggen min.

En eller ei kopp kaffe

Den greske grammatikken er vanskelig.
Nå sitter vi på Häagen-Dazs og drikker kaffe, men må snart springe fordi i dag var det fotballdagen. Etter to timer hjemme mens Nikos er på trening, skal han og resten av Kreta på vennskapskamp. Han skal spille, og jeg vil se på. Senere er det Champions League kamp (hva nå enn det betyr) så da skal jeg tilbringe kvelden på nettkafe mens guttene støtter fotballens galskap. Jeg har en skype-date i kveld meg Christina, så det blir bra. Har ikke snakket med henne på alt for lenge, så jeg gleder meg til å høre alt det nye. Word on facebook er at hun har fått svineinfluensa.. (?).

Anyways, her er vi. Veldig glade i dag.

snapshot20091103

Tusen takk for kaffistunder
Tusen takk for trådløst nettverk
Tusen takk for scooteren

Første dager i bilder

03

Første middag

004

Lurer på om bilde 2 og 3 er en grunn til å flytte hjem igjen

005


03

Første middag fra en annen vinkel

img3465

Første spontan-vinkveld (jeg var på vei i seng)

spma0458

Første handletur

001

Første oppvask

001

Første dag med bukser

04

Første dag med skjørt

03okt

Første kveld med strømpis

Skriftlig oppdatering

Hei alle!

Jeg har ikke internett tilgjengelig i leieligheten, bare på kafeer så derfor oppdaterer jeg ikke like ofte som jeg hadde planlagt (Les: Hver time). Men jeg skal gjøre så godt jeg kan og prøve å fortelle så mye uviktig som mulig når jeg først har sjansen.  Sist gang jeg blogget ble det hele litt vimsete, og jeg legger all skyld på en samboer som krever oppmerksomhet så å si alltid - "Ela Lis, look what I can do!"

Faktisk så kommer jeg ikke på alt jeg må fortelle, så derfor skriver jeg og ser hva som popper opp. Jeg skal ikke glemme å fortelle hvor varmt det er, fordi det er 33 grader om dagen. Om kvelden er det litt kaldere, men jakkene henger fortsatt ubrukt i skapet.

 

 

spma0454

 

PS: Første dagen, derfor jeg er gjennomsiktig.

 

Oppdagelse: Shoppingen er 100 ganger bedre enn hva jeg forventet. En dag fashionisten i gjengen trengte en handlepartner ble jeg vist rundt i en gjemt handlegate jeg ikke ante eksisterte. Dette var en helt ny verden og jeg følte meg litt som Alice i shoppingland. Her var en ikke omgitt av Dior-kopier og stråhatter, men ekte vare. Alt mellom det nyeste fra Chanel til donuts laget av gull. Jeg gleder meg til å gå tilbake og bruke litt tid og euro på meg selv, for handleguiden min bruker ikke tid på eksklusive korsetter eller million dollar pumps.

Opplevelse: Provato er sau på gresk. For at inntektene ikke skal ta slutt må jeg av og til være alene mens han går på jobb og trening. Så jeg ble invitert med på tur opp til landsbyen for å mate sauene sammen med den lokale strandgutten. Det var veldig gøy, men jeg kan ikke sammenligne det med det norske saueliv (?) fordi jeg ikke har så mye erfaring med slikt. Men de var veldig snille og sultne.

 img3490

Akkurat nå er jeg ganske irritert på blogg.no. De lurer meg, og later som at jeg har tilgang, men når jeg har vært pålogget i 5 min mister jeg tilgangen igjen, og den kommer ikke tilbake. Derfor blogger jeg på forhånd, og neste gang jeg klarer å smyge meg inn på brukeren min i ett par minutter skal jeg poste dette fortere enn fort.

Sånn ellers;

Nettet tuller litt, så jeg får ikke lastet opp alle bilene jeg vil vise dere. Så neste innlegg blir et bildeinnlegg. Men det blir ikke i dag, men kanskje i kveld. Nå skal jeg hjem og hente matpenger.

 

Tusen takk for at blogg.no endelig levde opp til forventningene

Tusen takk for at jeg bor her

Tusen takk for at ingen ser rart på meg hvis jeg sitter på kafe i 3 timer alene

Video: Svar på spørsmålsrunden



- Neste gang lover jeg å lage video om dagen slik at bloggen slipper å lide av dårlig lyssetting

Video: Gatelangs Rethymnon



Budskap

Videoblogg: Oppdateringer

Kjære kjære Norge, jeg har ikke blogget på skremmende lang tid men i dag fant jeg endelig ett trådløst nettverk som er villig til å samarbeide. Så nå poster jeg de siste videoene. Enjoy. Svar på spørsmålene kommer i løpet av få dager, men videoen må lages først.

My happy ending

Jeg blogger mens andre dysjer.
Jeg fikk en kanon avskjedsfest på fredag, og alt var perfekt fordi de kjekkeste av de kjekkeste var der. Mange nydelige gaver (egentlig vet jeg ikke hvorfor dere gir meg gaver, men det er gøy) og jeg kommer til å huske denne kvelden helt til neste avskjedsfest jeg får. Kristine slo til med en drit god ide om at alle skulle skrive noen ord til meg i ei bok, og jeg gleder meg veldig til å lese det. Har bladd gjennom boka, men får ikke begynne å lese før jeg er på Kreta og savner dere sårt. I dag skal vi på fotballkamp og se viking - ålesund. Jeg elsker alt, til og med fotball

snapshot200909259

Tusen takk for alt

Spørsmålsrunde?

Nå har jeg pakkepause, og tenkte på hva jeg skal blogge om denne uka. Som hele verden vet, skal jeg hente min kjære på flyplassen i morgen og ei uke senere flytter jeg til Kreta med ham. Så denne uka blir det trolig veldig lite blogging, med tanke på at jeg skal ta igjen for all kosingen jeg har gått glipp av denne ventetida. Så da skal jeg faktisk slå til (?) med en spørsmålsrunde. Jeg kommer til å svare en av de første dagene på Kreta, og håper å få til en videoblogg slik at alle dere kan få se leiligheten vår også. Så spør i vei!

484822374315535487723535475951544753307n

Spørsmålsinspirasjon

Takknemlighet
Tusen takk for bakedag med mamma
Tusen takk for fly
Tusen takk for Kristine som skal være sjåfør i morgen

Pakketrøbbel

wææ, ikke i morgen men dagen etter skal jeg på flyplassen å hente han dere vet og jeg sliter virkelig med pakkingen. Skulle ønske jeg kunne ansette en pakker så slapp jeg å gjøre dette selv.. Skal jeg ha med sex og singelliv boksen, parykken, sparegrisen, bok-safen, høyttalerne og crogsene? Og hva med alle veskene? Det er tull å si at jeg bare bruker to av dem, for faktisk så bruker jeg alle sammen. Snart skal jeg og mamma begynne å bake fordi vi vil det.

img3352



Takknemlighet
Tusen takk for renhet
Tusen takk for hårføner
Tusen takk for bodylotions

Jeg vil vinne


Jeg deltar i en konkurranse hvor en kan vinne blogg design. Dette er det Linn som har satt i gang, og det virker som hun er utrolig flink med design. Selv orker jeg ikke å sette meg inn i det, og jeg vet at jeg hadde aldri blitt fornøyd med resultatet. Klikk på bildet så kan du også vinne.

vinnbloggdesign20092009

Sånn ellers så føler jeg at jeg har skrevet 20 innlegg det siste døgnet. Det betyr at jeg har veldig mye å gjøre, men utsetter alt ved å blogge. Jeg begynte å pakke litt i dag. Jeg har nå to kofferter og ei ekse. Det er lurt å gjøre klar alt som skal sendes slik at jeg slipper å guide mamma gjennom alle tingene mine for å finne de svarte skoene. Og vet dere hva folkens; nå er det bare to travle dager igjen før jeg må på flyplassen å hente min utvalgte. Han kommer ganske tidlig på onsdagen så jeg regner ikke det som en dag egentlig. Det er jo en dag så klart, men ikke en dag som er med i nedtellingen. Sykt. Helt siden sommeren 2008 har jeg alltid vært i en nedtellingsposisjon. 5 uker til høstferien, 28 dager til jul, 23 dager til påskeferien, 15 dager til det er på med russeklærne, 10 dager igjen på vgs, 7 dager til Kreta, 2 dager til han kommer her. Og så er det slutt på nedtellingen og jeg skal aldri telle igjen med mindre det er for å gjøre om kroner til euro.

Fjortizzsho0ot

Ichi-bukser, friisvesker, korte topper; her er vi

dscn1228

dscn1244

dscn1251

dscn1226




Mitt rosa ansikt

Lakkering

neglestell 002

Before
neglestell 003

neglestell 017

After

Vinn vinn vinn!



Hvis noen kunne tenke seg gavekort på 3000kr er det bare å klikke på bildet og du får anledning til å være med i konkurransen. Alt du trenger å gjøre er å svare på noen spørsmål som fungerer som en undersøkelse, så her trenger man egentlig ingen kunnskaper what so ever. Jeg har selv deltatt og 3000kr er greit å vinne tenker jeg. Lykke til!


En kjærlighetshistorie

Det var en gang 8 jenter fra Sandnes som fant ut at de ville reise på ferie sammen. Året var 2008 og turen gikk til den greske øya Kreta. En av disse jentene var.... Lise. Hun hadde vært på Kreta to ganger før og gledet seg veldig. Det var trist for henne å reise fra kjæresten som hun bare hadde et par uker igjen med før han skulle reise langt langt bort for å bli astronaut. Da dagen kom, sa hun "sees om 14 dager kjære" og slang kolli nr. 1 og 2 på rullebåndet. Uviten som hun var, visste hun ikke at hjemreisen ville bli ti ganger tristere enn dette.
Jentene var like jentete som alltid og hun tok del i hylingen som foregikk i 14 dager. De hadde til og med matchende antrekk, noe som var veldig teit for alle andre enn dem selv. Dagene kom og gikk og det var akkurat slik en jentetur skulle være. Det var sommer, og de hadde glemt det norske livet.
En kveld de var ute og viste hvordan en fester som en viking, møtte Lise på en t-skjorte. Det var en Rolling Stones t-skjorte og det likte hun. "Hey, Rolling Stones!" Han som hadde på seg t-skjorta reagerte med en gang, og gikk bort til henne. Han var høy og mørk og snakket sjarmerende dårlig engelsk. Lise visste hva hun ville ha, men eieren ville ikke gi fra seg t-skjorta med mindre han fikk hennes overdel. Dette ble en no-deal med tanke på at Lises overdel var hennes eneste del (Les: Kjole). Samtalen gikk over til andre ting og morgenen etter blabret hun i gang om italieneren med t-skjorta som laget pizza. Alt snakket om pizza gjorde dem sultne, så de tok en pause fra solslikkingen og gikk for å spise lunsj. Der var han. Han var riktig nok ikke på jobb, men han var der. "Han ser bort på deg hele tiden, Lise!" Hun ville ikke at han skulle kjenne henne igjen, redusert og svett som hun var dagen derpå. De hadde jo faktisk bare hatt en samtale på om lag 30 min. men en jente kan ikke miste imaget sitt av den grunn. Hun så ned og spiste salaten sin mens italieneren kjørte av sted på scooteren sin.
Kvelden kom og Lise hadde de værste sommerfuglene i magen du kan tenke deg. Hun visste ikke hvorfor, selv om det var åpenlyst at det var på grunn av italieneren. Der kom han, på samme sted som kvelden før. Han gikk rett bort til Lise og venninnen som sto og kjøpte rusbrus i kiosken. Lise tenkte; iiiiiiiiiihhh!!!
Kvelden gikk og italieneren var tydelig interessert. Hun prøvde å ignorere venninnenes blikk som minnet henne på kjæresten i Norge. Hun hadde da ikke gjort noe galt og det var i alle fall ikke hennes feil at italieneren ville være litt for gode venner. Senere på kvelden gikk hun for å lete etter venninna si som hadde stukket av med en rastafari. Hun kunne ikke gå alene, så italieneren ble med. De fant venninna, og fortsatte turen langs stranda alene. Det betyr Lise og italieneren. Han sjarmerte henne stadig med norske gloser som "jenta mi" og "kom igjen søta". Da fant hun ut at dette var en fint tidspunkt å fortelle ham at hun hadde en flott kjæreste i Norge. Han forandret seg ikke på noen måte. Han var fortsatt like sjarmerende og italiensk. Og han hadde scooter. Så de måtte jo ta en tur på scooteren.
Slik ble det, hver kveld. Han måtte få tillatelse fra venninnene hennes, og Lise gikk ikke en eneste kveld uten en scootertur. Om dagen ringte hun kjæresten og fortalte hvor flott alt var, og om kvelden blåste vinden i håret hennes mens hun la armene rundt en som var litt for godt trent til å bare være pizzabaker.
 Noen kvelder gikk hun ikke hjem til hotellet før morgenen etter. Hun og italieneren hadde ligget i skje. Men hun visste at en dag ville dette også ende.
Og dagen kom. Det var trist og det var tårer over alt. Hun kom hjem og der var kjæresten. Han var helt lik seg selv, men han var ikke italieneren og han hadde ikke scooter. Han snakket ikke dårlig engelsk og han tok henne ikke med på spontane turer bare for å se på stjernene. Han gikk aldri turer med henne, og de satt aldri å bare snakket. De måtte alltid gjøre noe. De så mye film. Det var alltid så gøy før. Men han skulle reise. Lise taklet ikke avstandsforhold så de gjorde det slutt dagen før han reiste for å bli astronaut. Hun var alltid så stolt over å si at kjæresten hennes skulle bli astronaut. Nå dreit hun litt i det.
Det gikk ikke en dag uten at hun fikk melding fra italieneren. De snakket ofte på msn og hun fortalte ingen hva hun egentlig følte for ham. Høsten kom, og hun og venninnen utnyttet ferien og reiste tilbake. Der var han og scooteren og ventet på henne. Hun hadde ikke lenger kjæreste i Norge. Italieneren poppet spørsmålet og ville at hun skulle være kjæresten hennes når hun var på Kreta. Hun tenkte at det var greit. Høstferien var utrolig. Norge var verre enn noen sinne. De snakket på msn hver kveld. Han sa han skulle komme å besøke henne, men noe kom alltid i veien. Jobb og fotballtrening. Javel, hvor viktig kan det være med fotballtrening? tenke hun. Men han overrasket henne stadig. Hun fikk roser til 18års dagen, og han kom på msn hver eneste kveld bare for å snakke med henne. Han lovet å komme til Norge i påskeferien. Men ei uke før fortalte han at han ikke fikk fri fra fotballen. Han ville at hun skulle komme til han, alene. Han ville bli med å betale billetten hennes, og hele oppholdet. Lises foreldre var veldig skeptiske og gikk rundt med konstant kvalme. Hun reiste til Kreta helt alene i påskeferien og det var den beste uka i hennes liv så langt. Han var den beste og de var perfekte for hverandre. Igjen, hadde Norge aldri vært verre. Tida gikk sent, men sommeren kom nok en gang. Jentene reiste til Kreta. Denne gangen visste hun at hun kunne ikke ha enda ett år i helvete. Men hun måtte hjem for å si opp jobben og pakke tingene sine.

Nå er det 5 dager igjen til jeg får besøk og vi endelig kan være sammen lenger enn to uker i strekk. Han er ikke italiener. Han jobber på en italiensk restaurant og han er fotballspiller. Det er det vi skal leve på, og jeg gleder meg. Det kommer til å gå bra. Jeg har enda ikke begynt å pakke, men det kommer også til å gå bra.

s6300190

Jeg fikk t-skjorta



Pakke!

Du får ikke tak i Osis Dust It på Kreta så jeg sparte en formue og bestilte fra blivakker.no

img3331

img3332

img3334




Tusen takk for sommeren 2008
Tusen takk for at noen ting er billigere på nettet
Tusen takk for at jeg kan blogge når jeg ikke får sove

Snart møtes vi igjen

lergresk

Men altså, jeg kommer vel til å klare meg på Kreta selv om alt jeg kan si er; "Hvor er koffertene?" og " tannkrem" ?
I dag fikk jeg en hentelapp i posten så i morgen skal jeg gå en fin tur bort til postkontoret og hente nettshopping-resultatet mitt.
Og så lurer jeg på hva i villeste .... er greia med Prison Break?? For de som ikke har fått det med seg, så kommer det en ny episode i morgen som ikke fortsetter fire år senere. Om Prison våger å hoppe i tid på samme måte som Lost skal jeg personlig avbryte serieopptakene i getsystemet vårt fordi da gidder jeg ikke se det når jeg kommer hjem en gang. Hverdagen min faller sammen, det er godt jeg snart flytter. Og med snart mener jeg om 14 dager som kommer til å bestå av rydding, vasking, pakking, kosing, flyplassbesøk, festing, pakking, venting, pakking og blogging.

Takknemlighet
Tusen takk for at det bare er 7 dager igjen til alt blir bedre
Tusen takk for at jeg ikke plager meg selv med pakkingen enda
Tusen takk for at jeg har en gangsperr som lar meg vite at jeg fortsatt fungerer

Kan jeg låne rumpa di i dag?

Sant det hadde vært gøy om alle jentene kunne ha et skap stappet med rumper, pupper, hår, øyne, lepper, neser, ben osv i alle slags forskjellige former og størrelser. Da kunne vi velge store pupper til fest og små til trening, lange ben til "show off" og korte til flyturer. Stor nese til luktekonkurranse.. and so on. Libresse Voice Battle gir oss muligheten til å uttrykke oss selv, så det gjorde jeg. Klikk på ballongen for å se mitt bidrag og stem for en bedre verden!!

Make you voice heard
Stikkord:

I dag er det 11 dager til han kommer og 18 dager til jeg reiser.

Jeg og mamma lager Dronning Maud dessert. Jeg har raspet sjokolade og skulle ønske jeg kunne bade i drysset.

fromasj

Det var forresten -20% på alle produkter Modern Design har å by på denne helga så endelig er jeg klar til Kreta hårmessig også. I morgen er det varetelling på -nille og det betyr masse masse penger.
Søte Christina er i gang med å planlegge avskjedsfesten min og jeg dør etter å vite hva som skal skje! Alt jeg får høre er " wæææ, se kor det ska veer!!" og " eg vett ke eg ska ha på meg! hiiiih!!" etterhvert som folk rundt meg får invitasjoner. Det blir sikkert fabelaktig, og egentlig driter jeg i om det skal være i Tusenfryd eller på en åker for det kommer til å bli den beste festen noensinne uansett. Mest fordi jeg ikke får vite noen ting annet enn hvilken dato det er.
I dag er det 11 dager til han kommer og 18 dager til jeg reiser.

Christina: Det med åkeren var en spøk.

Takknemlighet
Tusen takk for åpnings tilbud
Tusen takk for flassebrød
Tusen takk for du som fant opp lunsj

Back to -nille

Jeg skal på jobb i dag og har ingen mening om det. Jeg må gå nå, men jeg gjorde som alle før meg; trykket på "ta bilde" knappen som faktisk betyr rec. Så da ble det en film, som også er gøy. Poenget var nilleuniformen.

Se caption

underøt

Ελπίζω να ανυπομωνείς να με δεις από κοντά με αυτά τα ρούχα!

Is this the real life...

...
 Ingen er perfekte, men hvis en person gjør den størte tabben du kan tenke deg, gjelder fortsatt den regelen om at alle fortjener en ny sjanse? Jeg kan hverken lytte til hodet eller hjertet for begge sier "gå tilbake i tid og sørg for at det aldri skjedde".

I går var det jentefest hos meg med tapas, gratis shopping og champagne. Mye champagne. Gratis shopping betyr at 11 jenter silte ut det de ikke trenger og bruker av klær og sko, så loddet vi ut det folk ville ha. Det var faktisk akkuratt som shopping. Det var veldig gøy og vi fikk se det værste av 90tallet. Etterpå tok vi på oss det vi brukte for veldig mange år siden og så faktisk så herlige ut at det endte med photoshoot og god gammeldags posering. Synet skal jeg dele med dere så fort jeg får tak i bildene selv. Jeg var nemlig "midtpunktet" og tok derfor ikke bilder selv. Det var egentlig for å ta farvel med meg som reiser langt bort. Selv om det enda er 18 dager til jeg får besøk, så er jentekveld noe en kan ha alltid. Jeg endte opp med nye kjekke klær og vondt i hodet dagen etterpå. Jeg er veldig fornøyd med kvelden og avskjedsgavene jeg fikk. Men ja, som sagt bilder kommer fordi de er så klassiske at de må på bloggen

Når gråten er min nattasang

happynot



Jeg vet ikke hvordan jeg skal få visse ting ut av tankene, men blogging pleier å hjelpe. Jeg skulle ønske jeg kunne blogge om hvordan jeg har det når jeg er lei meg, og ikke bare når jeg er glad. Er jeg glad, skriver jeg et innlegg med en gang og deler det med dere. Men er jeg trist eller såret så får dere så og si aldri vite om det. Tror det er en slags bloggeregel. Jeg kan blogge om å være sint, glad, stresset, nervøs etc, men når hjertet virkelig har det vondt er det svært få som får det skriftlig. Hvor tåpelig er ikke det egentlig? Bloggere er liksom shiny happy people som aldri er triste?
Så har vi jo så klart unntakene, eller emo-bloggerne. Og faktisk så er det mange som blogger om de er triste også, men til en viss grad. Som dette. Dere har trolig oppfattet hvilket humør jeg er i, men jeg skriver ikke om hvordan jeg planlegger døden min eller om hvor utrolig mange knas hjertet mitt er knust i. Det ville vært sykt. Tenk dere, Lisa Armani som alltid er takknemlig for et eller annet lurer på hvorfor hele verden går mot henne og hun blir presset ned i et tomt lite hull hvor alt hun kan leve av er saften fra hennes tårer. Nei du, ikke denne jenta.
Jeg skriver vel egentlig dette for å komme på andre tanker. Ikke at det er mulig. Fordi selv om jeg tenker "skal jeg sette punktum her, eller her?" så er magefølelsen en lidelse som stadig minner meg på "åjaa, jeg er jo lei meg". I morgen blir jeg sikkert vekket av en sms som minner meg på det samme igjen, aka en superkjip start på dagen.
Det værste er at bare èn person kan gjøre ting bra igjen. Så uansett hvor mange av dere søtinger som nå lurer på hvorfor jeg ikke ringte dere, hadde det ikke forandret mye. Rådgivere er flotte å ha da. Noen som er litt objektive, men allikevel på sin side. Men lite nyttig når jeg kan fortelle meg selv det de vil si meg, rett og slett fordi det er helt åpenlyst og logisk hva jeg bør gjøre\tenke i situasjonen. Men allikevel er det ikke det. Oup, der forvirret jeg meg selv så mye at jeg stoppet å puste og føle i ett sekund. Pass på, dette er en del av prosessen og du må gjennom det.
Det var forresten en løgn det om at bare èn person kan gjøre ting bra igjen. For mamma kan også det. Hun regnes ikke som en person da, hun er mer en slags skaper i engelform som alltid har rett. Jeg har ikke snakket med mamma hvis jeg er lei meg på veldig lenge, fordi hun sier alltid noe som hjelper litt uansett. Bare hun spør meg hvordan dagen min har vært, så blir alt litt bedre. Jeg tror det har noe å gjøre med den typiske mammatonen. Hun sier "hva vil du ha til middag?" mens jeg hører "hva vil du ha-ting kommer til å gå bra uansett, og hvis alle på denne jorda forlater deg kommer du alltid til å ha mammaen din-til middag?"
Nå er jeg så trøtt at jeg begynner å få krampe i bena. Jeg kommer ikke til å sovne før 2012 da, så det gjør ikke ting lettere. Men jeg kan jo avslutte med litt takknemlighet bare for å være sikker på at jeg ikke har mistet gnisten:

Tusen takk for facebook
Tusen takk for at jeg får besøk om 19 dager
Tusen takk for at jeg har så masse klær at jeg kan gi vekk kilovis
Tusen takk for at jeg ikke har hengt meg
Tusen takk for liker-knappen
Tusen takk for den eneste lovprisningsangen jeg har
Tusen takk for ticket som hjalp meg ut av billettkrisa
Tusen takk for sko
Tusen takk for sminke
Tusen takk for at det alltid går bra til slutt
Tusen takk for at jeg ikke er 6 timer tilbake i tid
Tusen takk for min nye laptop som er rævsøt
Tusen takk for blogg.no
Tusen takk for mammas gjemte ord

Jeg liker å ligge i skje

Det jeg kommer til å savne mest etter jeg har reist er samtaler som løper av gårde med de beste venninnene. Jeg kjenner ingen jenter på Kreta, og det er begrenset hvor mye jentesnakk kjekkasen min kan tåle. Jeg håper vi kan ha msn-dater hver uke jenter! Da mener jeg at webcam og mic er påbudt, så blir det nesten som at vi er sammen. Tro meg, jeg har levd på det i et lite år nå, og det er ganske gøy.

Renate kom til meg i dag og vi pratet i vei om det meste. Det var så koselig. Jeg ser ikke denne jenta så ofte, og når vi møtes har vi alltid mye å snakke om. Føler vi ligger på samme frekvens når det kommer til utrolig mye. Å høre henne beskrive diverse følelser og forhold er akuratt som å høre meg selv. Ja, jeg snakker med meg selv når jeg ikke har noen andre å snakke med. Jeg fikk en søt avskjedspresang av selveste klokkedronningen. Jeg elsker den, og hver gang jeg ser på den kommer jeg til å tenke på deg søta. Og hver gang jeg ser ei kløft selvfølgelig.

img3325

lisaogrenate

spoon
Noen ganger spooner vi



Takknemlighet
Tusen takk for speilreflekskamera
Tusen takk for alle dere
Tusen takk for alle dere andre

Blir ting bedre nå....

...Som vi alle vet er det mye i denne verden som er håpløst og jeg finner meg midt i en slik situasjon.. faktisk. Flybilletten min til Kreta blir ikke billigere enn svindyrt og det er galskap (!!!!). Så for å fikse dette har ventetiden min blitt utsatt. I dag var det 8 dager igjen, men i dag er det nå 20 dager igjen. Fortsetter ting slik blir jeg sprøere enn sprø. Hvor er logikken?? Èn vei, send meg til Kreta. Jeg trenger ikke transport, mat på flyet eller hotell. Jeg skal mellomlande to ganger. - 10 500,- takk. Fuck dere, drittflyselskap.

Takknemlighet
Tusen takk for at jeg ikke ble truffet av lynet i natt
Tusen takk for at jeg fikk softis på IKEA
Tusen takk for at jeg ble frisk klokka 19.00 (jeg var nemlig syk og hoven)

Hallo fremtidige meg :)

crete09 080

En billett til Kreta one-way takk

Jeg har så sinnsykt lite å gjøre før jeg tar avgårde at jeg er litt redd. Det jeg venter på er at 10. september bare skal bli i morgen slik at jeg kan få hentet ham på flyplassen. Greit, jeg har såvidt begynt å tenke på pakkingen enda, men det er et kapittel jeg egentlig ikke tørr å begynne på. Hvordan pakker en med seg et 18år gammelt liv ned i to 20kg kollier? Det er veldig dyrt å sende til utlandet og de største eskene posten tilbyr kunne ikke vært mindre så jeg vil helst ikke sende noe som helst.
Mamma hadde lånt matboksen min på jobb i dag og da jeg kommenterte det fikk jeg spørsmål om jeg skulle ha den meg meg til Kreta. Jeg vet ikke, skal jeg det? Altså, jeg gidder ikke risikere at når jeg kommer til det tidspunktet hvor jeg trenger en matboks må jeg kjøpe meg en ny når jeg har en helt perfekt matboks fra før av. Slik kommer alle tankediskusjonene om pakkelista mi til å ende. Dammit.
Men nå må dere ikke misforstå meg; jeg snakker som at dette er veldig stress og slitsom. Men jeg har det supert og dette er den kjekkeste perioden i mitt liv. Det er 9 dager igjen til jeg får se min store kjærlighet og jeg skal bo sammen med ham i en leilighet på Kreta hvor jeg ikke skal gjøre noe annet enn å være kjekk og strandbabe. Hadde ikke jeg vært meg, hadde jeg trolig drept meg av misunnelse. Jeg meg hei din sei.
Gresken kommer seg også, så egentlig er alt perfekt. Bortsett fra de forbaska overprisede flybillettene. Visste du at en-veis billett er dyrere en tur-retur?

Fire burning on the dansegølv

I dag våknet jeg etter sola og tenkte "#€"! forsov meg til skolen.... nei jobb.... nei. Jeg har nå ingenting jeg på liv og død må rekke og jeg kan sove så lenge jeg vil. Alltid.

kissingdress

Det var veldig gøy i går og jeg har ingen kommentar til videoen nedenfor.



Video: sminke



Jeg har vært på et slags vgs afterparty hvor de som ikke har forlatt landet enda deltok. Det var veldig gøy å se mange igjen, så jeg skal ikke si mer om det. Jeg var på jobb i dag for aller siste gang hos nille. Det var litt trist men og veldig greit. Jeg skal aldri irritere meg over små jenter som ikke klarer å tyde prislapper, middelaldrende damer som er missfornyøde fordi lysestaken ikke gav dem tre ønsker og utenlandske te-kjøpere som hamstrer for en hel hær. Men det er og litt trist (som sagt). Det er sent, jeg er på enmanss-narsh så jeg beklager det lite brukbare innlegget.

Takknemlighet
Tusen takk for min til på -nille
Tusen takk for gamle klassekamerater
Tusen takk for hjelpsomme vinkjøpere

(Personlig brev)

Kjære telenor. Eller skal jeg si tele-hjerneløsehomse-nor?
Jeg har nå fått tilbake min trofaste venn etter en uke i helvete. En uke uten kontakt med verden, uten mulighet til å bestille flybilletter og ny bærbar pc. Jeg har svirret rundt i et tomrom, uvitende om det meste. "Hva er klokka?" - jeg går ut og ser på sola. "Hvem er jeg? Hva er min hensikt?" Jeg visste ikke, fordi du mr. Telenor tok alt fra meg. "Den 19ende" sa du, og hva ble det? Det ble faen meg ikke før 26. 26!
Kanskje du tror du er en manipulerende maktsyk diktator, men du innså vel at du hadde malt deg opp i et hjørne da du fratok familien Armani deres hustelefon og.... internett. Du slapp ikke unna med det, og du fikk høre fra sjefen i huset. Du gråt. Vi lo. Men på insiden gråt vi også, fordi vi følte oss alene og hjelpesløse. Men du vant. Vi kunne ikke gjøre annet enn å vente. Vi ventet, og da den livløse boksen på veggen endelig begynte å blinke igjen visste vi at nå var det over. Nå har jeg internett og jeg vet hvordan jeg bruker det. Jeg liker ikke deg lenger, og vi skal skifte deg ut. Vi skal få noen enda bedre og du skal kjenne det. Du tilbyr oss drittservice og vi liker ikke det. Så kyss meg og mine rett i ræva fordi du er en taper og vi er vinnere. Tilbakeslaget vil bli mer brutalt enn du kan forestille deg. Mulig du vant slaget, men vi vil vinne krigen fordi vi er vikinger fra Ganddal. Og hva er du? Ingenting. Du er ingenting der du gjemmer deg bak en stakkars telefonsvarende assistent som får brøleren selv på tråden.
Hilsen din værste fiende.

PS: dette er helt seriøst. Telenor er noe dritt.
Les mer i arkivet » Desember 2009 » November 2009 » Oktober 2009
hits